Foto: Lars Gunnar Liestøl

KLAGESANGEN

“Med fire sangere, fem dansere og én musiker presenterer Spektra en ikke-språklig fortelling om sorg, håp, og det dypeste i mennesket.

-Vi trenger nok dette, både fordi vi trenger å se teater som ikke er vanlig, og fordi vi trenger å minnes om hva sorg er, hvordan vi bearbeider den og hva den er i livene våre.”

-Anmelder Emil Otto Syvertsen i FVN

OM FORESTILLINGEN
I de fleste kulturer finner vi gamle tradisjoner for bearbeiding av sorg, som ofring, våking, minnestunder, sorgklær, sørgesanger, mumifisering, renselse og sorgspill. Med ritualer som disse, omfavnet samfunnet sorgen og de sørgende.

Slik det vestlige samfunnet ser ut i dag, med større fokus på jeg-et, mindre religiøsitet og flere profesjonelle tilbud om hjelp, har sorgen blitt mer privat og det er opp til den enkelte å søke støtte. Har denne følelsen – som pleide å bringe oss nærmere hverandre – nå motsatt effekt? Fører sorgen til ensomhet og isolasjon, istedenfor samhold og empati? I Klagesangen er alt forbundet med hverandre i et nett av nervetråder, der mellomrommene fylles av vakre toner, hjerteskjærende klanger og mennesker.  

MEDVIRKENDE

KUNSTNERISK LAG
Regi: Theis Irgens
Koreografi: Irene Ingebretsen og Tonje Sannes 
Scenografi og kostymedesign: Justine Eikås 
Komponist: Sindre Sannes 
Musikalsk ansvarlig: Ingrid Vetlesen 
Dramaturg: Endre Sannes Hadland
Lysdesign: Laurent Ravot
Kunstnerisk veileder: Siri Ingul
Fotograf: Inger Lise Sannes

MEDVIRKENDE
Dansere: Irene Ingebretsen, Tonje Sannes, Caroline Skjørshammer, Tuva Svendsen, Tone Kittelsen 
Sangere: Ingrid Vetlesen, Eva B. Landro, Guro Utne Salvesen og Audhild Wessmann 
Musiker: Sindre Sannes

Støttet av: Kulturrådet Fond for utøvende kunstnere, Kristiansand kommune og Agder Fylkeskommune.  

IN ENGLISH

"With four singers, five dancers and one musician, Spektra presents a non-linguistic story about grief, hope and the deepest part of humanity.

-We probably need this, both because we need to see theatre that is not ordinary, and because we need to remember what grief is, how we process it and what it is in our lives.”

-Reviewed by Emil Otto Syvertsen in FVN.

ABOUT THE PERFORMANCE
In most cultures we find ancient traditions for processing grief, such as sacrifices, wakes, memorials, mourning clothes, mourning songs, mummification, purification and mourning games. With rituals like these, society embraced grief and the mourners.


As Western society looks today, with a greater focus on the self, less religiosity and more professional offers of help, grief has become more private and it is up to the individual to seek support. Does this feeling – which used to bring us closer to each other – now have the opposite effect? ​​Does grief lead to loneliness and isolation, instead of unity and empathy? In Lamentation, everything is connected to each other in a network of nerve fibers, where the spaces are filled with beautiful tones, heartbreaking sounds and people.

  • KLAGESANGEN

  • KLAGESANGEN

  • KLAGESANGEN

  • KLAGESANGEN

  • KLAGESANGEN

  • KLAGESANGEN